De som gjenskapte Stabat Mater i Metodistkirken mandag kveld var sopranen Kersti Ala-Murr, alten Triin Maran, cembalisten Ken Philips og en strykekvartett med fiolinistene Ole Hermann Huth og Maria Dahl, bratsjist Per Viggo Nilsen og cellist Hilde Sponberg Hansen.

av Jan Danielsen
MOSS AVIS onsdag 9. mars 2005

Stabat Mater av den italienske komponisten Giovanni Battista Pergolesi (1710 1736) var på hele 1700- tallet et yndet og ofte fremført verk. Som så mange store ånder fikk ikke Pergolesi selv oppleve denne voldsomme populariteten. Hans intermesso “La serva pedrona” gjorde ham berømt “over natten”, men Stabat Mater troner fremdeles som hans meste kjente og ikke minst – oftest fremførte verk.
Det sier mye om komponistens popularitet at han ble ettertrykkelig forfalsket av mange. De fleste forfalskningene gikk raskt i glemmeboken. Helt fram til 1940 regnet man fremdeles med at han hadde signert 150 mesterverk – nå redusert til 50.
Pergolesis “Stabat Mater” er det første verk i sin genre som er skrevet i datidens nye, galante stil. Barokkens komplekse flerstemmighet gikk langsomt av mote og melodien ble satt i førersetet. Denne italienske stilen skulle bli ganske rådende i resten av Europa og ble etter hvert også Mozarts stil- ikke minst hans operaer var jo en hyllest til den italienske “skole”.
Pergolesis musikk er først og fremst vakker og datidens store ånd, Rousseau beskrev den første duetten i Stabat Mater som ” den mest gripende og perfekte duett som er skrevet…” Selv med et perspektiv nesten 300 år senere fremstår verket fremdeles som edelt, spontant og ekte følt.
Også Pergolesi ble (som Rossini) kritisert for å ha skrevet et sakralt verk i samme musikalske genre som i sine operaer. Kritikken kom selvfølgelig fra de som dyrket den gamle kunst (polyfonien) og gikk i korthet ut på at komponisten ikke var tilstrekkelig respektfull overfor tekstens seriøsitet. Pergolesis tonespråk virker ydmykt i forhold til tekstens alvor så kritikken kan lettere forstås som misunnelse og et uttrykk for en maktkamp i forhold til kirkens gunst.
De som gjenskapte Stabat Mater i Metodjstkirken mandag kveld var sopranen Kersti Ala-Murr, alten Triin Maran, cembalisten Ken Philips og en strykekvartett med fiolinistene Ole Hermann Huth og Maria Dahl, bratsjist Per Viggo Nilsen og cellist Hilde Sponberg Hansen.
Oppfatningen av hvordan barokkmusikk skal spilles har endret seg mye de seneste tiår, faktisk også de siste årene! Kunnskap om datidens praksis og musikalske estetikk har gjort denne musikken mer tilgjengelig og man har kvittet seg med den romantiske påvirkningen som tynget.
Ala-Murr har en slank stemme med et litt hurtig vibrato som egner seg godt for perioden. I de dypere partiene var stemmen overraskende ekspressiv. Maran hadde en varm klang som passet fint i de mange vakre duettene. Av høydepunkter kan nevnes den dramatiske duetten (8), den utagerende “flammatus” (11) og ikke minst et krevende “amen” (12) som kronet verket.
Det er flott at Pergolesis “klassiker” settes på plakaten slik at flere kan få oppleve denne musikkens storhet.